Länge leve Neminismen!

Det kan ikke ignoreres lenger – tegneseriefiguren Nemi er blitt et av Norges mest berømte kulturikoner, ja om ikke også et av hele Skandinavias.

Nemi er kåret som en av Norges hundre viktigste personer. På listen sammen med storheter som Fridjof Nansen er hun og Titten Tei de eneste fiktive figurene. Dessuten kom hun på andre plass i kåringene av de beste ungdomsbrandene i Norge. Populariteten kommer og tydelig frem hvis en ser på opplagstallene til bladet Nemi. Hver måned trykkes det 60 000 eksemplarer av bladet i Norge og det har en tredjeplass på salgsstatistikken, kun slått av storebror Pondus og klassikeren Donald Duck. I Sverige er bladet oppe i 20 000 eks i måneden. Samtidig har hun fått en klar kulturell rolle. Siden tegneserien stort sett baserer seg på henne, og ikke på et univers av bifigurer, vet alle hvem hun er. Hun vekker sterke følelser hos mange og journalister bruker henne jevnlig som metafor i artiklene sine.

Fra subkultur til massekultur

Men det er i grunnen underlig at en jente fra en såpass liten subkultur som gothmiljøet har fått en så stor fanskare og leserkrets. Redaktør Sigbjørn Stabbursvik hadde ingen anelse, første gang han så skissene til den bleke goth-jenta, at suksessen skulle bli så omfattende. Han var redaktør for Lise Myhre i antologien »Larsons gale verden« i 1997, og etter et halvt års samarbeid kom den første siden med Nemi som en navnløs bifigur.

Første gang jeg så Nemi-figuren hadde hun noe ved seg som kjentes veldig riktig. Og da jeg ba Lise gjøre noe mer med figuren hadde hun allerede bestemt seg for nettopp det. Men om vi visste at det skulle bli en så stor suksess? Er du gal? Ingen kunne vel forestilt seg det. Det fantes vel tretti gothere i Norge på den tiden. Stabbursvik tror at slike ting ikke kan forutsees. Han har liten tro på at etablerte markedsførere ville gått for en alternativ goth-jente som Norges nye ungdomsideal.

– Det viktige er at figuren var ekte – jeg kommer ikke på noen bedre beskrivelse – og deretter skulle Nemi vise seg å ta opp strømninger i tiden. Men sånt kan ikke forutsees. Man kan kaste seg på en trend og kopiere ting, med varierende hell. Men det som blir virkelig stort starter alltid i det små med et personlig utgangspunkt. Ta »Rocky« og »Arne Anka« i Sverige, eller »Pondus« i Norge. De klekkes ikke ut av markedsførere, og det gjorde ikke »Nemi« heller.

Neminismen

Første gang jeg selv møtte Lise Myhre var for å intervjue henne i gratisavisen Melk. Etter å ha mast i to måneder på den skeptiske redaktøren min, fikk jeg endelig lov. Året var 1999. Jeg fikk en side, 2 500 tegn og det måtte være morsomt. Lise Myhre var absolutt morsom og den hese latteren ekstremt smittende. Men til og med i dag kan jeg ikke helt kvitte meg med følelsen av at hun må ha blitt bra skuffet da hun leste artikkelen. For hun hadde snakket om tegneserien som medium, viktigheten av å ha en god redaktør og hvordan hun fant frem til personen Nemi. Mens jeg endte opp med å skrive en flåsete greie om at Nemi fikk mange kjærlighetsbrev, og hvordan gutter har en tendens til å forelske seg i seriefigurer, slik som Månestråle i »Sølvpilen« og Linda i »Linda og Valentin«. Dette fordi det var ønskelig fra redaktørens side.

En slik prioritering sier mye om journalistikken som hittil har vært myntet mot karakteren Nemi. Selv om skaperen Lise Myhre etter hvert har begynt å slippe spørsmål som: »Er du Nemi?« og til og med er blitt portrettintervjuet i Dagbladet og andre riksaviser, så har ikke karakteren Nemi fått den samme respektable behandlingen. Hun brukes ukritiske som referanse og ikon, men uten at journalister ønsker å sette det i en større sammenheng. Avisen Dagbladet har flere ganger sammenlignet rocka syngedamer med Nemi, uten at sammenligningen trekkes lengre enn til utseendet.

Jeg fikk heldigvis lov til å intervjue Lise Myhre igjen, på bibliotekarutdannelsen i Oslo. Jeg intervjuet henne foran 60 bibliotekarstudenter, og det var endelig mulig å hoppe over de tabloide underholdningsspørsmålene. Det var denne dagen jeg hørte begrepet neminisme for første gang. Lise hadde fått en mail fra en ung jente som mente at en kunne snakke om en egen -isme. Nemi hadde i hvert fall fått en slik posisjon i denne unge jentas liv. Nemi viste henne at det var mulig å være tøff og sterk som jente. At det var lov å gi litt faen, og at det var fult mulig å ikke gjøre det alle forventet av deg hele tiden. Dette synes skaperen Lise var en utrolig bra ting, og hvis det er slik unge jenter flest oppfatter Nemi hadde hun virkelig fått til noe.

Vill du läsa hela artikeln ? Beställ då en prenumeration på Bild & Bubbla genom att bli medlem i Seriefrämjandet, eller så kostar det 75 kronor som lösnummer. Beställ lösnummer från: bildobubbla@telia.com.